Home

Kontakt

Din Bolig

Styling

Belysning

Farger

Tips & råd

Hvordan bruke lys i innredning

Lys kan være et vanskelig element å hanskes med i innredningen, men bruker vi det riktig kan vi trylle med atmosfæren og skape skiftende stemning.

Bruker vi det feil, kan øynene bli slitne, og rommet kan føles ubehaglig å være i.

Vi legger ned mye omtanke i valget av farger og stil på gardiner og møbler. Men, belysningen utsetter vi gjerne til slutt. Og når vi først trenger lamper og skal anskaffe dem, blir de først og fremst betraktet som objekter, som noe som skal stå i stil med interiøret for øvrig.

Det viktigste er ikke lampen, men lyset: hvordan det faller, hvor vi plasserer det, om vi retter det direkte eller indirekte, i smal eller vid kjegle. Lyset gir liv til omgivelsen.

Det vi må tenke gjennom er:

-     Hvordan skal vi bruke rommet ?
Kravene som stilles til hyggelys og arbeidslys er vidt forskjellig. Skal rommet ha flere funksjoner, må vi legge opp til forskjellige muligheter for lyssetting.

-     Hvordan er fargene og materialbruken i rommet? Mørkt treverk i gulvet, dype farger på veggene og mørke tekstiler på møbler og i gardiner sluker lys. Hvitt tak, hvite vindusrammer, lyse vegger og lette, lyse tekstiler vil derimot reflektere bade dagslys og lampelys. Dermed krever rommet lavere lysstyrke, men må likevel få lyskilder som er godt tilpasset bruken.

-     Hvem skal bruke rommet?
Når vi blir eldre øker lysbehovet med overraskende fart.

Velg riktig lampe

Det vi ser, selve lampens stil, form og materiale, er egentlig det minst viktige. For det er ikke armaturens utseende vi først og fremst bør tenke på. Det er lyset den gir og hvordan det faller. Konsentrert eller diffust? Oppover eller nedover? Direkte eller indirekte? Er det intenst eller svakt? Kan det dirigeres i flere retninger? Kan det dimmes og reguleres? Og hvor bør det plasseres?

Ikke begynn med å gå i lampebutikker. Begynn heller med å definere hva du trenger og hva rommet vil kle. Bruk tid på dette, lån gjerne med deg lampen hjem.

Lys- og lampeterminologi

Direkte lys er stråler som faller fra lyskilden på objektet som opplyses, enten uskjermet eller gjennom et transparent materiale.

Indirekte lys er lys som kastes tilbake flate. Lyset faller ikke i rett linje fra lyskilden, men reflekteres fra en veggflate eller fra en skjerm med spesiell konstruksjon.

Allmennlys er bakgrunnslyset som gir rommet et jevnt, godt lysnivå og god oversikt.

Punktbelysning kastes direkte mot mindre soner i rommet, og brukes til å fremheve gjenstander. Den bidrar til å gi rommet liv og skape intim stemning.

Spotlights kaller vi lamper som kaster lyset i en bestemt retning. De kan være festet flere sammen til skinne eller vaier, eller monteres enkeltvis.

Downlights er en betegnelse på små lamper som lyser nedover. De brukes gjerne flere sammen, og kan være faste eller vridbare, slik at lyset kan vinkles i en bestemt retning. Faste monteres gjerne 20-40cm ut fra vegg. Vridbare kan plasseres fra 40-60cm ut, avhengig av hvor mye de kan vippes. Downlights kan felles inn i taket eller monteres under horisontale flater. De er gjerne utstyrt med halogenpærer som utvikler varme. Det er viktig at de bygges inn forskriftsmessig, med tilstrekkelig luft og avstand til brennbart materiale.

Uplight er lamper som lyser oppover og gir lys som reflekteres fra taket.

Pendel er en lampe som henger ned fra taket, fortrinnsvis over spisebord.

Lysekroner er taklamper med flere armer. De finnes i alt fra prismeutgaver til moderne designlamper, og brukes fortrinnsvis over spisebord.

Takbeslag, også kalt plafond, gir en generell belysning – gjennom en skjerm og/eller reflektert fra taket.

Vegglamper er alle lamper montert på vegg.

Gulvlamper kan ha flere funksjoner: Gi godt leselys, gi godt allmennlys eller en kombinasjon av begge.

Bordlamper er alle lamper beregnet til å sette på et bord. De kan ha rent dekorativ utforming, eller fylle samme funksjoner som en gulvlampe.

Arbeidslamper bør velges etter hva slags arbeid som skal utføres, med fast eller bevegelig arm, med symmetrisk eller asymmetrisk lysspredning.

Lavvolt-belysning er belysningsanlegg som bruker halogenlamper for lav spenning, vanligvis 12V. Spenningen omformes med en transformator. Lavvoltarmaturer finnes både som løse lamper og som fastmonterte anlegg som skal installeres av fagfolk.

Vaierstrekk er en strømførende metallvaier som lavvolt halogenlamper festes til. Vaieren kan monteres både horisontalt under tak og vertikalt på vegg. Både spotlights og pendler kan kobles til vaierstrekk. Hvor mange lyskilder som kan kobles til et vaierstrekk avhenger av hvilken type transformator som benyttes.

Strømskinne er en strømførende skinne som spotlights eller pendler kan festes på. De finnes både for 12V og 230V. En 12V skinne med elektronisk trafo kan maksimalt være 2m lang. Med jernkjernetrafo kan lengden økes, men da må ledningstykkelsen økes samtidig. En 230V skinne kan ha bortimot ubegrenset lengde. Skinner plasseres parallelt med veggene, gjerne i 60-80cm avstand fra veggen. Enkelte skinner er konstruert slik at de kan bøyes, andre kan leddes og følge rommets form.

IP-grad er en betegnelse for hvor godt lyskilden er beskyttet i armaturen.  

Godt lys gir trygghet

Er lampene riktig plassert, unngår vi ”snublefeller”. Ved nivåforskjeller og i trapper er det viktig å bruke lys på rett sted. Unngå lamper som skaper skarpe kontraster mellom lys og skygge. Lamper må heller ikke plasseres slik at vi selv kaster skygge når vi passerer.

Om natten er det godt med et svakt orienteringslys som ikke skinner oss brutalt i øynene og gjør oss lys våkne.

Med lys på rett plass kan vi også spare oss for mange irritasjonsmomenter. Må du ofte famle i halvmørke for å finne ting i skuffer og skap og i uoversiktlige kroker? Det er ikke sikkert det er ordenssansen det er noe i veien med. Det kan være lyset.

Lys med alderen

Lysbehovet øker med alderen. Alt som 40-åring trenger du dobbelt så mye lys som en 20-åring for å se tilsvarende godt. I 60-års-alderen har vi behov for hele seks ganger så mye lys. I tillegg blir vi mer sensible for blending og harde kontraster. Markante skiller mellom lyst og mørkt er en påkjenning for øyet. Linsen må hele tiden omstille seg, og vi blir slitne – og kanskje svimle. Det betyr at vi ikke bare kan skifte til sterkere lyspare i leselampen. Vi bør også sørge for at allmennlyset i rommet er så godt at overgangene mellom lys og skygge ikke blir for harde.

Godt Lys i stuen

Den hyggeligste stuen får du med en blanding av lamper som sprer lys, reflekterer lys, og lamper med et tydelig konsentrert og målrettet lys.

Leselys

Leselampen skal først og fremst gi oss tilstrekkelig lys når vi leser eller holder på med håndarbeid. Lampen bør være bevegelig slik at lyset faller nøyaktig der vi trenger det. Den kan stå på gulvet, henge på veggen eller stå på et sidebord. Leselyset plasseres på samme måte som arbeidslyset. Hvis leselampen plasseres slik at den reflekteres i tv-skjermen, blir det anstrengende for øynene. Derfor er det en fordel om den kan dimmes eller svinges bort. En tett skjerm gir mer konsentrert lys der du trenger det, men bidrar mindre til allmennbelysningen. En skjerm av glass eller tekstil vil spre lys også ut i rommet. Vær oppmerksom på at hvite/frostede glass skjermer finnes i flere kvaliteter. For å gi et behagelig lys bør de helst ha flere lag og være så tykke at selve lyskilden ikke skinner tydelig gjennom

Arbeidslys

Mange har en liten arbeidsplass i stuen, som ikke skal være den seriøse hjemmearbeidsplassen, men som likevel trenger godt lys. Et målrettet lys fra en enkel og nett lampe som glir godt inn i stuemiljøet, er en god løsning. Skjermen bør være bevegelig, helst også resten av lampen. For oss høyrehendte skal arbeidslyset komme fra venstre, ellers vil vi skygge for oss selv. Motsatt for venstrehendte.

Effekt – og stemningsbelysning

Skal vi fremheve en spesiell gjenstand, trenger vi et avgrenset lys på et bestemt områd. Spotter og downlights gir gode løsninger både som effektbelysning og i kombinasjoner som samtidig gir allmennbelysning. Det kan være lys i en liten nisje, eller kanskje et lite uplight plassert bake en stor plante. Det skaper en spennende lys- og skyggeeffekt. Hensikten er å rette oppmerksomheten mot gjenstanden, ikke mot lyskilden.

Med sidelys blir strukturen tydelige, og med dimmer kan vi til enhver tid bestemme styrken. Vi kan også bruke lys som dekor i seg selv. Enten ved å velge morsomme, dekorative lamper, eller ved fiberoptikk.

Skjult belysning

Det er lyset som er viktig, ikke lampen eller lyskilden. Skjult belysning kan brukes til å belyse vegger og trapper på en diskret måte, eller som stemningsskaper. Det finnes ferdige armaturer som gir denne effekten, men lyskilden kan være en eller flere enkle spotter skjult bak brede bord malt i veggfargen, bak et møbel eller en stolpe.

Godt lys for kjøkken og spiseplass

Det vanlige er at spisebord er mye mer enn et spisebord. Kanskje er det her du baker brød. Kanskje er det sporadisk hjemmekontor. Kanskje er det byggeplass for lagvarige Legoprosjekter. I blant er det bare så vidt vi i det hele tatt har plass til å spise der.

Spisebordet er ofte selve samlingspunktet i familien. Hverdag og fest, kjappe frokoster og lange matkvelder, lekselesing og skravlestunder – skiftende stemninger og skiftende bruk.

Belysningen på kjøkkenet bør planlegges slik at arbeidslyset kan slukkes eller dempes når lyset over spiseplassen er i bruk, og du ønsker en annen stemning.

Det er særlig tre soner på kjøkkenet som krever ekstra godt arbeidslys. Benken der vi klargjør råvarene, kokeplassen der vi tilbereder dem og oppvaskbenken. Med bare allmennlys i taket vi selv lett kaste skygge over arbeidet.

Lys under skap

Hvor arbeidslyset skal plasseres, gir seg nesten selv: Det må monteres på undersiden av overskapene. Før var arbeidslys ensbetydende med lysrør, men nå har vi flere valgmuligheter. Lysrør er fortsatt et godt alternativ. De sprer lyset jevnt, lyser lenge, trenger sjelden å skiftes, og utvikler lite vare. Lysrøret må monteres med skjermende list foran for å hindre direkte blending. Det er viktig at lyskilden plasseres i forkant av skapet. Hvis den festes nærmere veggen, øker risikoen for indirekte blending.

Velg fullfargerør over benken. Er det montert flere rør på rad, må du passe på å få nøyaktig samme farge når rør skal skiftes ut.

Ønsker du mer levende og spennende lys kan du montere små downlights med halogenpærer montert under skapene. Riktig plassert gir de god lysspredning over benkeflaten, samtidig som de kaster et fint mønster av lyskjegler og skygge på veggen mellom benk og overskap.

Lys over frittstående benk

Hvis kjøkkenet er innredet med en kjøkkenøy eller arbeidsbenk som står fritt i rommet, må arbeidslyset løses på en annen måte. Det er upraktisk med lamper som henger lavt ned over arbeidsflaten og kommer i veien når du jobber. Over en kjøkkenøy monteres det ofte en hyllekonstruksjon som henger fra taket, og som kan gi plass til både frastilling og små spotlights.

Godt arbeidslys kan også komme fra armaturer i taket. Det gjelder både for en kjøkkenøy og for en benk som det ikke er skap over. Pass bare på at taklyset er plassert slik at de som er i sving rundt kjøkkenøya eller ved benken ikke skygger for seg selv under arbeidet.

En flott løsning kan være å montere downlights eller spotlights i taket rett over arbeidsplassen. De bør lyse rett ned for å unngå at man blir blendet av lyset når man er i andre deler av kjøkkenet.

Lys ved kokeplassen

Lyset over komfyren eller koketoppen kommer som regel ikke fra lamper vi har valgt selv, men fra lyskilder bygget inn i en ventilator. Mange er opptatt av hvor effektiv ventilatoren er til å suge ut matos. Færre bedømmer den som lyskilde ved arbeidsplassen. Dette er viktig moment å ha i minne når du velger ventilator.

Rett over kokeplassen, i røyk, damp og matos, er det lurt å passe på at parene er enkle å skifte og at glasset som skjermer dem lett kan demonteres og gjøres rent for fett. Flere produsenter har også egne hyller med downlights som ventilatoren kan integreres i. Slik får du godt lys også på frastillingsplassen som bør finnes på egge sider av kokeplassen. En enklere variant kan du lett lage selv ved å bruke små, regulerbare spotlights som utfyllende belysning ved komfyren.

Allmennbelysning

Lys i taket

Allmennlyset kommer gjerne fra en lyskilde montert i taket. Det kan enten være en ”vanlig” kjøkkenarmatur med lysrør, takbeslag med lekker glasskuppel, skinner med spotlights eller downlights.

Men også flere små lyspunkter kan gi kjøkkenet godt allmennlys. De kan enten lyse rett nedover eller være konstruert med en reflektor som kan dreies og vippes, slik at lyset kan rettes inn mot veggen. Velger du skinner eller downlights, får du samtidig lys til skap og hyller. Dermed blir allmennlyset også effektbelysning kun ved hjelp av en dimmer. Downlights er gjerne utstyrt med små halogenpærer som utvikler en god del varme. De må bygges inn på forskriftsmessig vis, slik at krav til luft og avstand over lampene overholdes. For å oppnå dette kreves det gjerne at taket senkes. Hvis det gjør at takhøyden i kjøkkenet blir for lav, kan du nøye det med å bygge en kasse eller nedfelling langs veggene.

Riktig lys ved spiseplassen

Over spisebordet trenger vi lys som han heves og senkes, som kan dimmes og reguleres, som kan være konsentrert eller diffust.

Første bud for lampen over spisebordet er at den kaster mesteparten av lyset ned på bordflaten og gir oss et godt overblikk. En konsentrert lyskjegle ned mot bordet gir en intim hyggelig stemning. Det kan vi oppnå ved hjelp av en pendel med tett skjerm i metall eller i helt mørkt tekstil.

Men det er viktig at kontrasten mellom lys og mørke ikke blir for hard. Det virker slitsom og ubehagelig for øynene. Lampen over bordet kan derfor med fordel være utformet slik at den også kaster noe av lyset oppover eller ut i rommet. Noen skjermer styrer lyset med lameller eller har en kombinasjon av tette og transparente materialer, slik at lyset kastes både oppover og nedover, men uten å blende. Andre kan være av plast eller glass i melkehvitt, frostet eller mønsterpresset materiale som skjermer eller bryter lyset fra lyskilden, slik at det ikke sjenerer øynene.

Hvis lampen over bordet ikke sprer lyset, men kaster det i en konsentrert kjegle, bør kontrastene mykes opp på en annen måte. Et alternativ er å supplere lampen over bordet med et regulerbart allmennlys i rommet. Det kan komme fra downlights i taket, fra spotlights som reflekteres fra veggen, fra vegglamper eller bordlamper i nærheten.

En lampe som er åpen under må ikke henge for høyt – da får du lyset i øynene i stedet. Resultatet er ubehagelig blending og et hardt og lite flatterende lys på ansiktene som er samlet rundt bordet. Lampen må heller ikke henge for lavt og hindre den hyggelig kontakten tvers over bordet.

Riktig høyde avhenger mye av skjermens utforming. En grei tommelfingerregel soer 550-70cm over bordflaten.

Indirekte blending er sjenerende. Det oppstår når kraftig lys reflekteres fra en lys eller blank bordflate. Dette kan unngås ved å velge en lampe med en konstruksjon som skjermer lyskilden fullstendig, og som henger i riktig høyde over bordet.

Mange lamper er utstyrt med en dimmer som gjør det enkelt å skape skiftende stemninger, fra kraftig flomlys til en svak, varm glød.

Små halogenpærer har en egen evne til å få fargene frem og skape et levende og glitrende lys over bordet.

Til et rundt spisebord er det vakkert med en lampe som gjentar den runde formen

Flere små lyspunkter med skjermer kan for eksempel være montert på en ring av stål eller sitte på tynne armer som stråler ut fra et sentrum. Slik vil de understreke bordets form uten å kreve for mye plass visuelt.

Det er også flott når lampenes form fremhever formen på et langbord. Her vil ofte flere like lamper på rad være en god løsning. Men det finnes også pendler med langstrakt form som kan fremheve langbordet.

Lys i soverommet og barnerommet

Hvile og søvn er de viktigste funksjonene et soverom skal dekke. Men også av- og påkledning og oppbevaring.

Det er viktig å skape en atmosfære for hvile og lading av batteriene.

Allmennbelysning

En bra lønsking er innfelte halogenspotter med dimmer. Spottene kan vris slik at de sender lys dit vi trenger det. Mer presis belysning oppnår du med skinne eller vaierstrekk.

Lys ved sengen

Nattbordlamper er viktig. Det er bra å kunne slå lyset av og på fra sengen.

Mange lampetyper kan benyttes. En vanlig gulvlampe som du som leselampe i stuen, kan funger bra, bare den er bevegelig slik at du kan styre lyset, eller en klassisk arkitektlampe, arbeidslampe eller en bordlampe, men den gir ikke mulighet til å stille inn lyset. En justerbar lampe vil gi det beste lyset. Man kan montere to bevegelig lamper på veggen. Har de en smal stråle, kan disse plasseres midt over sengen, eller på hver sin side av sengen.

Lys ved speil

Ved helfigurspeil trenger vi lys. Lys som kommer ovenfra eller nedefra gir dramatiske skygger. For å gi et realistisk bilde bør lyset komme forfra eller fra begge sider.

Lys på barnerommet

Med spotlight i taket får du godt allmennlys og punktbelysning i ett.

Til spedbarnet ved stellebordet trenger du lys og et snilt lys til nattlige måltider.

Små nattlamper plugget inn i en kontakt eller to gir tilstrekkelig lys også for litt større barn som er mørkeredde. Unngå å bruke halogen i lamper barnet kan komme borti, de blir for svært varme. Ikke bruk for sterke pærer, og sørg for at skjermen ikke berører lyspæren.

Veggmonterte lamper uten løse ledninger er å foretrekke, da risikerer du ikke at noe blir ødelagt. For større barn som leser selv, er en justerbar lampe på veggen en ypperlig løsning.
 

Lenker til gode nettsteder som omhandler belysning:

Deltalight-worldwide.com
Erco.com
Exponovalys.no